Delingsøkonomien og flykningeutfordringen

Fremtidsøkonom i Swedbank, Anna Felländer, mener i et intervju med Aftenposten at delingsøkonomien er en del av løsningen på flyktningutfordringen i Norden.

Krig og terror. Flyktninger og overgrep. Fallende oljepriser, robotisering og delingsøkonomi. Kan dette gå bra? Ja, absolutt, tror Swedbanks norgesaktuelle fremtidsøkonom, Anna Felländer og får støtte fra John Hassler, leder av det finanspolitiske rådet i Sverige.

– Her finnes det en enorm mulighet, sier Felländer på telefon fra Stockholm.

– Etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft endrer seg. I det store og hele favoriserer den digitale økonomien arbeidstagere med høy utdanning og kompetanse. De som ikke har det, er ofte enkle å automatisere bort. Men delingsøkonomien, som den digitale økonomien er en katalysator for, har en unik evne til å matche alle nivåer av kompetanse i arbeidsmarkedet med sin rette motpart. Billig, raskt og effektivt. Du trenger ikke utdanning eller høy kompetanse for å kjøre Uber eller gjøre småjobber som å male eller måke snø, forklarer hun.

Regjeringsutnevnt

I Sverige lytter man når Felländer snakker om overgangen til den digitale økonomien. Etter ti års arbeid for den svenske regjeringen, blant annet i krisegruppen som fikk landet gjennom finanskrisen, gikk hun over til Swedbank, ble raskt sjeføkonom. Nylig gikk hun over i stillingen som digitaliserings- og fremtidsøkonom. Samtidig sitter hun i den svenske Digitaliseringskommissionen, og står bak to ferske rapporter om teknologi og fremtidens økonomi.

Også i Sverige har teknologiutviklingen ført til endringer i arbeidslivet. Stiftelsen för Strategisk Forskning hevder at 53 prosent av svenske yrker risikerer å bli erstattet av digital teknikk i løpet av de neste 20 årene. Arbeidsledigheten vil stige mest blant de lavt utdannede. De samme spådommene får det norske arbeidslivet.

– De tapte arbeidsplassene skal erstattes med innovasjon og selvstendig næringsdrivende, delvis innen delingsøkonomien.

– Når flyktningene kommer til landet, er det gjerne to ting de har med seg: entreprenørskap og en smarttelefon. Delingsøkonomien er en fantastisk måte for arbeidskraft med lav eller lite anvendbar kompetanse å komme seg inn i arbeidslivet på. Det er helt avgjørende for både integreringsarbeidet og produktiviteten, sier Felländer.

 Omstilling

John Hassler, leder av det finanspolitiske rådet som vurderer den svenske regjeringens finanspolitikk og økonomiprofessor ved universitetet i Stockholm, er på linje med Felländer: Delingsøkonomi har et stort potensial for å få flyktninger i arbeid.

Han mener at politikerne må gjennomføre radikale tiltak for at ikke flyktningene skal etablere seg som en varig, svær utgiftspost på landets budsjetter.

– Vi må være beredt på å slippe opp reguleringen av arbeidsmarkedet, sier han til Aftenposten.

Økonomiprofessoren advarer mot at flyktningene vil koste dyrt, hovedsakelig grunnet arbeidsløshet. Derfor har han flere forslag til ny innvandringspolitikk, blant annet at:

  • Det må skapes nye jobber med lave lønninger og lave kvalifikasjonskrav, for eksempel å pakke varer i poser for butikkundene.
  • Det kan bli lovlig med testperiode hvis man vil ansatte en flyktning, slik at man kan vurdere om vedkommende er skikket til jobben.
  • Arbeidsgivere skal få subsidier, i tillegg til at de kan gå bort fra dagens krav til minstelønn og jobbsikkerhet.
  • Man i større grad fokuserer på å få innvandrere i arbeid, enn i utdanning.
  • De som har utdanning fra hjemlandet lettere kan få den godkjent.
  • Man forkorter asylprosessen, og at asylsøkere må få gjøre noe mer mens de venter på svar på søknaden.

Dette var tiltak han presenterte under Januarkonferansen ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo tidligere denne uken. Der var flere av landets ledende økonomer, toppolitikere og toppbyråkrater. Tiltakene har også blitt presentert i Sverige.

– Noen reagerer med ryggmargsrefleksen når de ser noen av tiltakene, og argumenterer med at det ikke skal være et A- og B-lag i arbeidslivet. Men det finnes også arbeidstagerorganisasjoner som skjønner at vi er i en ekstraordinær situasjon. Jeg har fått mindre kritikk enn jeg hadde trodd, sier han

– Det blir fortsatt behov for mennesker